nsplsh_ebd1266b2bd142e4bab389530229237b_mv2

Styreansvar ved lav egenkapital

Styremedlemmene i et aksjeselskap er underlagt en god del regler.
Det innebærer et ansvar og en risiko å inneha en slik rolle.
Styret har et forvaltningsansvar og et tilsynsansvar med selskapets drift.

Pliktene til et styre kan deles opp på følgende måte (ikke en uttømmende vurdering), se figur 1 nedenfor:

Styrets oppgaver og plikter (figur 1)

Underretning fra daglig leder

Daglig leder skal minst hver fjerde måned i AS gi styret «underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling», jf. aksjeloven (asl) § 6-15 (1). Både styret og det enkelte styremedlem har ubetinget rett til å få informasjonen når den kreves, jf. asl § 6-15 (2). Styret og en det enkelte medlem kan kreve at det iverksettes undersøkelser, jf. asl § 6-12(4).

Styrets ansvar

Styret skal påses at selskapet til enhver tid har forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. aksjeloven § 3-4.Vurderingen av hvorvidt egenkapitalen og likviditeten er forsvarlig må skje i lys av «risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet».

Dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling.

Dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital i samsvar med § 3-4, skal styret på generalforsamlingen foreslå tiltak for å rette på dette, jf. asl § 3-5.
Det er kun styret som kan fremsette konkursbegjæring om det ikke er grunnlag for videre drift.

Er det ikke grunnlag for videre drift, er det kun styret på vegne av aksjeselskapet som kan fremsette en konkursbegjæring, jf. asl § 6-18. Konkursbegjæring kan fremsettes der aksjeselskapet er insolvent. Insolvens foreligger der aksjeselskapet er insuffisient (underbalanse, foreligger når en skyldners gjeld på et visst tidspunkt overstiger verdien av hans eiendeler) og illikvid (å være illikvid innebærer at skyldneren ikke har nok penger til å betale regninger og andre forpliktelser i tide, det vil si ved forfall).

Unnlater styret å begjære gjeldsforhandlinger eller oppbud i tide er det ilagt med straffansvar (straffeloven § 407) og styremedlemmene kan risikere å få et personlig erstatningsansvar (aksjeloven § 17-1) om et insolvent aksjeselskap drives videre uten at det grunnlag for forretningsmessig drift videre.

Ved å ikke handle kan underbalansen i selskapet øke og unnlatelse av å varsle kan påføre tredjemann et tap. Erstatningansvaret kan oppstå overfor aksjonærer, ansvar overfor konkursboet eller tredjeperson (banker, kreditorer og andre).

Når inntrer et ansvar?

Det er en konkret skjønnsmessig vurdering når et ansvar inntrer. Det er viktig at styre foretar en vurdering og iverksetter en plan når egenkapitalen blir lav. Det er viktig at strategi og tiltak dokumenters skriftlig om det skulle bli et etterspill i ettertid. Er det ikke grunnlag for forretningsmessig drift videre etter at styret har behandlet saken i samsvar med aksjeloven § 3-5, må styre begjære gjeldsforhandlinger eller begjære oppbud av selskapet. Tas det ikke tak situasjonen og underbalansen øker, kan det være en situasjon som vil være uheldig i forhold til et eventuelt ansvar.

Skulle et aksjeselskap eller et styremedlem være usikker om styre følger opp sine forpliktelser, er det bare å ta kontakt om det ønskes en konkret vurdering av situasjonen.

 

Hans Mikkel Herberg
Advokat

Comments are closed.