Advokat Hans Mikkel Herberg har tatt for seg den nye arveloven (Lov om arv og dødsboskifte).

Den nye arveloven trådte i kraft 1.1.2021, og erstatter dagens lov fra 1972 og skifteloven av 1930.

Dødsboskiftereglene flyttes inn i arveloven, men i store trekk bevares dagens regler.
Under finner du punktene du bør tenke på ifm at loven trådte i kraft nå i januar, og videre; en oppsummering av de viktigste endringene i arveloven.

Dette bør du tenke på når den nye arveloven er vedtatt

• Er lovens bestemmelser om arv dekkende for hvordan du ønsker at arven skal bli fordelt? Hvis ikke, vil det være behov for testamente.

• Er det behov for endringer i testamente som allerede er opprettet, eller må det oppdateres i henhold til endret pliktdelsarv?

• Det kan være aktuelt å bestemme hvem av arvingene som skal ha enkelte formuesgoder. Dette må gjøres i testamente.

• Er ektefelle eller samboer sikret økonomisk gjennom ektepakt og/eller testamente – Samboere uten arvinger arver ikke noe etter hverandre etter den nye arveloven. Det er en videreføring etter gjeldene rett. Dette kan ivaretas ved et gjensidig testament. – Ektefeller med felleseie som har sine og mine barn som ønsker at lengstlevende ektefelle skal fortsette å bo i huset uten at det skjer noen deling ved førsteavdødes død må tenke på følgende: Alternativ 1: Det innhentes et skriftlig forhåndssamtykke fra de førsteavdødes særkullsbarn for at lengstlevende ektefelle skal få sitte i uskiftet bo. Alternativ 2: Ved manglende forhåndssamtykke fra særkullsbarna, må det vurderes om det er ønskelig å foreta andre disposisjoner når begge ektefellene er i live hvor lengstlevende ektefelle kan ivaretas økonomisk slik at hun eller han kan fortsatt bo i huset når førstavdøde ektefelle faller bort.

• Er generasjonsskifte i en virksomhet sikret gjennom opprettelse av testamente?

• Ved vurderingen av punktene ovenfor er det også naturlig å tenke på behovet for fremtidsfullmakt. Det er en fullmakt hvor du peker ut en person som skal ivareta din økonomi og personlige interesser hvis du ikke kan gjøre det selv. Det sistnevnte er ikke noe nytt. Det likevel viktig å tenke over selv om du er gift eller er i et samboerforhold.

Den nye arveloven (lov om arv og dødsboskifte) trådte i kraft 1.1.2021, og erstatter dagens lov fra 1972 og skifteloven av 1930. Dødsboskiftereglene flyttes inn i arveloven.

I store trekk bevares dagens regler. Det lagt stor vekt på brukervennlighet, klart språk og klar struktur. Enkelte endringer gjennomføres med den nye loven. Nedenfor redegjøres for hovedtrekkene av endringer:

Pliktdelsarv

• Livsarvingens pliktdelsarv økes. Beløpsgrensen øker fra 1 million kroner pr barn til 15 ganger folketrygdenes beløp som i dag er på vel kr 1,5 millioner kroner.

• Den gjenstandsmessige pliktdelsarven forsvinner. Tidligere kunne ikke arvelater testamentere bort en eiendom som stred mot pliktdelsarven. Med den nye loven er det mulig å testamentere bort en eiendom mot at arvingen betaler inn differansen til boet.

• Arvelater kan bestemme at pliktdelsarven utbetales i kontanter.

Uskifte

• Ved uskifte kunne ikke lengstlevende ektefelle etter de de gamle reglene gi bort eller selge fast eiendom under markedspris. Disse reglene erstattes med en noe modifisert regel. Det er ikke adgang å gi bort eller selge fast eiendom etter den 1. januar 2020 når gavedelen står i misligforhold til nettoverdien i boet.

• Ved uskifte er det nye regler hvor det gjøres lettere å kreve dokumentasjon for hvordan gjenlevende har forvaltet uskifteboet enn etter den game loven.

• Omstøtelse ved uskifte er det gavens verdi (pengeverdien) som danner grunnlag for tilbakeføringen etter den nye loven. Etter 1972 loven skulle det skje en tilbakeføring av gjenstanden og ikke av pengeverdien.

Testament

• Formkrav med testament endres ved at vitnene ikke må være til stede samtidig når testator signerer testamentet.

• Tilbakekall eller endring av testament: Etter de nye reglene er det adgang å foreta overstrykninger. Det må gjelde hele testamentet og ikke en enkelt bestemmelse slik det var adgang etter 1972-loven. Skal testator endre deler av testamentet, må han eller hun følge reglene om opprettelse av testament.

Innsyn

Utvidet innsyn i kontoutskrifter-. Arvingene med fullmakt gis innsyn i tre siste månedene før dødsfallet. Etter gamle reglene gjaldt innsynsretten fra dødsfallet.

Arvinger inngår avtale om arv før arvefallet

Den nye arveloven lovfester adgangen for arvingene til å inngå avtaler om fordelinga av gjenstander ved fremtidig arv. Tidligere var det tvil om det gjaldt en slik regel på ulovfestet grunnlag. Det var antatt at det var en slik adgang i juridisk teori.

Avkortning av arv

Avkortning må være satt som en betingelse for ytelsen etter den nye arveloven. I det ligger det at betingelsen må være kjent for arvingene da han eller hun mottar ytelsen. Etter 1972-loven kunne avkortning treffes ensidig, også mange år etter at gaven var gitt. Verdien kan utgangspunkt fastsettes mellom partene.

Overgangsregler

Arveloven gjelder for dødsfall som finnes sted etter lovens ikrafttredelse, 1. januar 2021. I arveloven § 180 finnes det overgangsregler.

Pliktdelsreglene

Dør arvelater før den 1. januar 2022 skal testasjonen vurderes etter pliktdelsloven etter 1972-loven. Er det utformet et testament etter gamle loven og testator dør den 1. januar 2022 eller senere, vil testasjonen være ugyldig så langt de er i strid med pliktdelsarven i den nye arveloven. Er det behov for å få det gamle testamentet i samsvar med de nye pliktdelsreglene må det gamle testamentet endres.

Testamentariske disposisjoner

Etter overgangsregelen skal testamentariske disposisjoner avgjøres etter reglene på det tidspunktet testamentet ble opprettet. (Unntak: Det er dødsfallstidspunktet som avgjørende for hvilke regler som gjelder i forhold til pliktdelsarvreglene, se avsnitt ovenfor.) Dette kan få betydning for tilbakekall av testament da arveloven av 2019 er strengere enn arveloven av 1972. Etter arveloven av 2019 behøver ikke vitnene å være til stede samtidig for at testamentet skal være gyldig. Det er viktig å være klar over at nye arveloven ikke reparerer eldre testamenter hvor vitnene ikke har vært til stede samtidig og testamentet ble inngått før den 1. januar 2021. Det må da utformes et nytt testament.

Redegjørelsen ovenfor tar ikke for seg alle detaljer.

Dersom det skulle være noen spørsmål eller uklarheter, er det bare å ta kontakt oss på:

herberg@advokatlk.no eller post@advokatlk.no